 |
|
|
 |
|
Hva skjer?
31.08.11
I dag er det ei uke siden de første valpene forlot "redet": Tinka reiste til Stavanger, og Sherlock til Hamar. Deretter forsvant Eira helt til Tromsø, og Sophie til Oslo. Her hjemme skal Sweetie campere med Kira og meg. Det ble litt stillere her, men den lille frøkna som er igjen holder oss i ånde. Det er om å gjøre å utnytte tiden hun sover effektivt, så kanskje kjøkkenoppussingen blir ferdig en gang.
Etter de tilbakemeldingene jeg har fått har alle valpene slått seg til ro i sine nye familier. Det blir spennende å høre hvordan det går framover. Sweetie er allerede god på innkalling med fløyte. Da er det bare å håpe at det varer, også etter "trassalderen".
Siste natt med gjengen :-)
Siste natt med gjengen :-)
5 uker, og på sin første biltur
03.08.11
Det har allerede gått fem uker, og det begynner å bli mer og mer livat. Jeg tror Kira produserer melk til et helt meieri, for de er ganske småspiste på valpeforet, men gode og runde likevel. Jeg er veldig glad for alle dager med fint vær, for da kan de være ute i innhegningen jeg har laget (det gjør min rengjøringsjobb enklere  ). Jeg synes fremdeles det ikke er noen som utpeker seg på en eller annen måte. De bytter på å være sjef når de krangler, og alle fem kommer når jeg lokker. De er heller ikke skeptiske, eller redde for alle besøkende som kommer for å se og klappe. Kira har heller ikke problemer med det, heldigvis, I dag var det tid for første biltur. Alle fem i buret til Kira, og fire slo seg til ro med en gang. Lille "frøken Tromsø" var ikke helt fornøyd.Da jeg stoppet etter 6-7 km nærmes hang hun opp etter veggen i buret. Trøtt som ei strømpe, men skulle ikke overgi seg. Etter noen km til ble det stille, og resten av turen, 30 km, gikk helt uproblematisk. Bråkebøtta som som et lam da vi kom hjem, så det kommer til å bli flere bilturer, ganske snart.
23.07.2011
Her er resultatet av veiing ved 3 ukers (20/7) alder:
1. 1138 g (750 g)
2. 992 g (680 g)
3. 1204 g (766 g)
4. 1050 g (679 g)
5. 1187 g (798 g)
Jeg begynte med litt kjøttdeig blandet med eggeplomme og litt fløte. De smattet godt, og da de fikk oppbløtt valpefor i går var det glede i leiren. Nr 5 begynte å skrike, og ga seg først når hun fikk litt ekstra . Jeg har tatt første runde med ormkur. Det gikk ganske greit da jeg prøvde å lure pastaen ned med litt kjøttdeig. For noen netter siden våknet jeg av hyling ved to-tiden. Da jeg sjekket hadde førstemann klart å komme seg over kanten på valpekassa. Heretter er laveste kanten stengt med en stol om natta.
15.07.11
Det begynner å bli mer lyd i valpekassa nå. Førstemann åpnet øynene søndag (10.07.), og resten dagen etter. Klørne har blitt klippet for første gang, og det var sikkert Kira glad for. Her er vekten etter to uker (etter en uke i parentes):
1. 750 g (407 g)
2. 680 g (407 g )
3. 766 g (454 g )
4. 679 g (386 g )
5. 798 g (496 g )
Så her går alt etter boka 
Nå når vi opp selv om "matfatet" står oppreist : )
Nå når vi opp selv om "matfatet" står oppreist : )
08.07.11
Nå har det gått over en uke, og valpene vokser. De ble veid ved fødsel, så den 2. juli og etter ei uke, den 6. juli. Her er resultatet fra siste veiing. Tallet i parentes er fra 2. juli. Rekkefølgen er slik de kom til verden.
1. 407 g (267 g)
2. 407 g (260 g)
3. 454 g (293 g) hanne
4. 386 g (231 g)
5. 496 g (286 g)
Det er ingen ting å si på appetitten, ei heller matprodusenten .
29.06.11
I dag kom valpene!! Etter en våkenatt med mye pusting og pesing,skraping og kloring, og kun et par timers søvn på meg er ventingen over. Det ble 4 tisper og 1 hanne, alle med mye farge etter far "Nemo". Da fødselen endelig startet i dag var det hele over på under to timer, helt uten dramatikk. Vekten på de fem er fra 165 gr til 197 gr.Kira oppførte/oppfører seg som den fødte mor; pupper og pusser, ordner og steller. Likevel var det ikke vanskelig å få henne med ut på en tissetur etter at alt var over. Nå som jeg ser at alt går bra skal jeg overlate soverommet til de firbente, så flytter jeg på gjesterommet. Jeg kan bare glede meg til de neste ukene.
13.06.11
I dag er Kira 5 år! Ingen stor feiring. Den vordne mor har nok med å få i seg maten og ligge i skyggen og slappe av. Hun begynner å bli sid i buken, og tempoet når hun går ned trappen er betydelig redusert; nå flytter hun et og et bein når hun går ned. Naboen's katt vakte dog interesse i dag. Ettrsom hun nå er bundet måtte hun nøye seg med å høylytt formidle at katten var observert.
Resultater etter svensketuren
06.06.2011
Nå har det gått 5 uker siden Kira og jeg var i Sverige, og jeg tror jeg kan si med sikkerhet at det ga resultater. Kira har lagt ut seg, og jeg tror ikke at det bare er maten. Hun har også vært gjennom andre faser jeg har lest om; matvegring og oppkast. Kosete har hun alltid vært, men nå ennå mer enn før. Matlysten er tilbake, og jeg skal så smått begynne å øke mengeden. Drikker mer gjør hun også, noe som resulterer i flere turer ut. Særlig ved 5 tiden på lørdag og søndag morgen er det veldig nødvendig. Hun har nok ingen forståelse for at matmor kunne tenke seg en time eller to til på øret i helgene. Så nå venter vi spent på fortsettelsen.
Palmesøndag begynte Kira's løpetid, midt mellom de tidspunktene jeg hadde tenkt som muligheter. Da var det bare å sette i gang. Time for å ta blodprøve ble bestilt, og Katarina i Sverige ble kontaktet. Denne gangen var det "Nemo" (Rijsje Roan v d Zwarte Bellen Hoeve) som skulle besøkes. Blodprøven hadde en verdi på 6, tirsdag etter påske. Jeg ville være sikker på at vi kom tidsnok, så vi reiste allerede fredag den 29. Vel framme i Ambjörnarp ble det bekreftet at vi var tidlig ute. Selv om Kira ville leke med Nemo knurret hun litt hvis han ble for nærgående. For å hale ut tiden reiste vi til Fagerås for å se på påskeliljer i tusentall. Et areal tilsvarende ti fotballbaner sto i full blomst. I tillegg var det Rhododendron i massevis. Et imponerende syn. Vi fikk også et nytt bevis på at vi var tidlig ute. Kira knurret til en Schnauzer som viste interesse,
Lørdag gikk alt etter planen, ingen sure miner fra Kira denne gangen. Søndag var vi tilskuere på en utstilling i Smålandsstenar. Litt miljøtrening er alltid like velkomment. At Kira er av den store typen var møtet med de andre Kooikerne et bevis på. I tillegg er hun i godt hold, men det kan vi vente med å bekymre oss for til etter en eventuell valping.
Så var det et nytt vellykket besøk hos Nemo før vi satte nesen hjemover. En vellykket helg, sett med en tispe-eiers øyne.
En stor takk til Katarina og Åsa for all hjelp. Da er det bare å krysse fingre og vente noen uker for å se etter tegn til drektighet.
08.11.2010
...derfor er det på tide med en liten oppdatering om hva Kira (og jeg) har gjort i sommer og høst.
I mai var Kira og Camilla påmeldt på sin første agilitykonkurranse. Det gikk tålelig bra, men endte med disk. Likevel ble jeg litt revet med og meldt ekvipasjen på flere konkurranser på stevnet på Tretten, både i agility og agility hopp. Første start gikk ganske bra, med tanke på at vi "sov i timen", så Camilla gikk glipp av briefingen, (disk). Men så var det stopp. Kira virket helt uinteressert, og ville ikke starte. Camilla lokken, men nei, Kira gikk av banen. På siste konkurranse startet hun motvillig, og etter et hinder stoppet hun og så seg rundt, "Hva er egentlig vitsen med dette her." De kom i gang igjen, men etter noen hinter til var det stopp, som igjen ga disk. Da reiste vi hjem!
Ellers har vi vært en del på hytta i sommer. Jeg har beiset og malt, og når det ble for kjedelig for Kira å vente på at noe skulle skje gikk hun ned til åa for å bade. Når vannføringen var for stor måtte jeg passe på så hun ikke ble tatt av strømmen. Også når det var fiskere i åa måtte hun stenges inne på verandaen, ellers ville hun være i vannet før kroken traff vannflata.
Første uka i august var Kira og Camilla på NKK ungdoms sommerleir. Der hadde de det mye moro helt til regnet "kom og tok dem" den siste dagen. De fikk trent mer på agility, og lært noen triks. En annen ting Kira lærte var Stå under marsj. Det har vi praktisert rundt kjøkkenbordet, når jeg syntes været var for dårlig til å trene ute. En annen ting som skjedde i august var at Kira fikk løpetid, en måned tidligere enn forventet. Det betyr at neste løpetid blir i april - mai neste år. Det passer bra med tanke på paring og valper. Ja, for jeg kommer til å prøve en gang til. I den forbindelse har jeg fått tatt en ny øyelysing av Kira, også den var helt i orden. Veterinærbesøk er noe av det Kira liker minst, det samme gjelder klipping av klør. Der har det vært nødvendig med munnkurv de siste gangene. Unntaket var aller siste gang da vi var på besøk hos Hanne og Reggie. Hanne demonstrerte klipp på en totalt avslappet Reggie først. Etterpå holdt hun Kira (uten protester) slik at jeg fikk klippe, helt uten problemer. Lurer på hvordan det vil gå neste gang. Ellers har jeg flere ganger fått bekreftet at jaktinstinktet hos Kira ikke er veldig utviklet (heldigvis). Flere ganger har vi kommet over to rådyr når vi har vært ute på jordet. Når rådyrene vinkler inn i skogen fortsetter Kira rett fram, eller hun snur og kommer tilbake. Hun har aldri prøvd å forfølge dem.
GAMLE INNLEGG MED ELDSTE DATO FØRST
15.02.2010
I dag har Kira vært til røntgen. Jeg bare måtte vite hvor mange. Veterinærene mene at det kunne være 5, altså det samme som ved ultralyden. Nå er det bare å finne fram utstyret og vente i snaue to uker til.
28.02.2010
I dag er det dag 64. Kira er i bra form, men har spist lite de siste dagene. Vi måler tempen morgen og kveld nå, og den har gått fra 38,1 til 37,7, men iflg bøkene skal den enda lenger ned. Vi får se det an og eventuelt ringe veterinæren, bare for å bli litt beroliget. Mine "assistent-jordmødre", Mari og Camilla begynner å bli utålmodige. De vil også at noe skal skje snart.
01.03.2010
Det ble en sørgelig dag. Etter at vannet gikk så jeg brun/blodig utflod. Etter at jeg kontaktet veterinær gikk turen til Elverum. På vei dit fikk Mari se at det hadde kommet en valp, halvveis ut. Jeg stoppet, og fikk dratt den ut.Den var død, og så ikke ut til å være framvokst. Nye sjokk ventet hos veterinæren. Han kunne bare se en valp, og ingen hjerteslag på ultralyd. Røntgen viste også bare en valp, ikke fem som på røntgen 15. februar. Det som antagelig har skjedd er at valpene har blitt født, som seine aborter?, uten at noen har merket det. Nå venter vi på at den siste skal komme ut naturlig, ellers må vi til veterinæren igjen i morgen for keisersnitt. Det var ikke akkurat dette jeg så for meg da jeg kjørte til Sverige 2. juledag. 
04.03.2010
På tirsdag tok jeg Kira med til veterinæren for keisersnitt. Den siste valpen hadde ikke kommet ut i løpet av kvelden og natta. Inngrepet gikk greit. Den døde valpen ble sendt til Veterinærinstituttet for herpesdiagnostikk. Herpes kan være en grunn til at det gikk galt med hele kullet. Jeg venter spent på resultatet.
Kira var ganske groggy da vi kom hjem. Jeg benyttet sjansen til å gjemme alle leker for å unngå at hun adopterte flere som valper. Hun ligger for det meste i senga si og sover. Noen raske turer ut, og så direkte til sengs. Maten er det verre med. Jeg prøver å lokke med det meste, men har endt opp med å mate henne med skje!!, både avsilt havresuppe og elgkjøtt med saus. Det viktigste er å få i henne litt mat.
17.03.2010
På mandag fikk Kira fjernet stingene. Såret ser pent ut, men ettersom hun har tendensen til å slikke var det på med bodyen igjen, etter at den hadde fått en nødvendig omgang i vaskemaskinen. Kira har blitt "gammel-lik-seg" nå. Etter ei uke ble hun stadig bedre. Matlysten kom tilbake, og hun ble mer kosete. Nå er det bare noen dager igjen til det er slutt på lufteturer i bånd. Førte oppgave da blir nok å sjekke katte-trafikken rundt låven. Kommer til å være mange lukter å sette nesen i.
06.05.2010
Det er lenge siden sist, så det er på tide med litt oppdatering. Kira er nå fullstendig restituert. Da snøen var borte tok jeg fram sykkelen, og vi har vært på sykkeltur flere dager i uka. På tirsdag begynte Camilla og Kira på agilitytrening. Vi reiste til Vang for å være med hundeklubben på Hamar. Det var bitende kaldt, bare +2 da vi reiste hjem. Det var moro å se at Kira ikke hadde glemt selv om det var veldig lenge side sist de trente. Dagen etter var vi på banen i Elverum. Været var noen få grader bedre, og det blåste ikke. Kira hadde litt mer fart i bana, og både vippa og slalomen gikk bra. Nå blir det flere treningsøkter fram til den 22. mai. Da er de påmeldt på konkurranse .
Det endelige svaret har kommet fra veterinærinstituttet, og det var ikke påvist herpes. Det var heller ikke andre forklaringer på det som skjedde.
17.05.2010
Hurra for 17. mai! Etter å ha tilbragt hele gårdagen i bunad (konfirmasjon), ble den i dag byttet ut med fjellsko og passende antrekk. Kira og jeg tok turen opp til gapahuken ved Alteren. Ikke lange turen, men vi fikk rørt litt på oss begge to. Kira fant grøftene med passe møkket vann, så det var bra hun tok turen innom åa på vei tilbake for å skylle av seg det verste. Jeg skulle ha planlagt litt, tatt med mat og drikke, for det er en fin plass. Til og med sola viste seg den stunden vi var der, men det får bli en annen gang.
|
|
 |
|
|
|